Archive for category 21st Century Goth

Opp i røyk

Kari ligger naken på senga med en dobbeldildo i skrittet. Leppene er blå. Tonje gjør en grimase. Lise begynner å le: ”Ser ut til at det blir Kari som skal ligge underst idag…”

Les resten av dette innlegget »

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Zoon Politikon

Gås
Gås
Gås
Babe
Gås
Babe
Hestetryne som har gått feil
Babe
Babe
Babe
Babe!
Gås
Babe
Fire vanlige lærerskolefitter
Babe
Babe
?
Gås
Babe

Den eneste jeg kjenner igjen, er Ina Blom, men henne har jeg ikke snakket med på over 10 år.

Babe
Sjokoladepudding
Stram Kålåsenfitte
+ venninne?
Gås
Gås
Gås
Gås
Gås
Gås
Gås
Gås
Gås
Pia et-eller-annet fra Mongoland, med en desperat fyr på slep.

Ups. Nå skjer det noe. Terje Fjærn har kommet seg inn, i en sliten Fjällreven-jakke og nesten-hvit strikkelue uten dusk. For 19 år siden så jeg Terje Fjærn tømme et fullstappet Søstrene Larssen i løpet av et kvarter. De normalt skremmende dørvaktene torde ikke gripe inn. Dette lover bra…

Samtidig håper jeg han ikke kjenner meg igjen. Sånne som han glemmer dessverre aldri.

Jeg må finne ut hva jeg skal si hvis han begynner å mase med meg. Det har han gjort én gang før, og det passet dårlig. Men jeg har sett hvordan hans gamle venner har snakket til ham som om han var en syk hund, og han har roet seg på mirakuløst vis. ― Jeg skal med sympati hviske: «Hei Terje! Du må gjerne kjøre greia di — du har min fulle støtte, men vær så vennlig å ikke plage meg».

Nå er han bare fire meter fra meg. Men det skjer ingenting. Terje står og veiver med armene, men alle ser på ham som en fremmed. Etter tre-fire mislykkede forsøk går han mer håndfast til verks overfor fire damer ved et bord rett foran meg. Etter å ha levert anstrengte smil flytter to av dem seg til et annet bord. En av de ansatte har tatt på seg ytterjakke og prøver å godsnakke Terje ut av lokalet. Terje (sosionom er han blitt) gjør ingen motstand. Det var ikke hans kveld. Så et plutselig smell!! Det er ruta til høyre for inngangen som er gått i knas. Jeg flytter meg litt for å se — det ser ikke ut som om Terje har noe med dette å gjøre. Han er borte. Men Pushwagner står og prøver å suge på en av de lange glass-splintene som henger i karmen. Men det skjer fremdeles ikke noe. Ina Blom har stått med samme svai i ryggen ett kvarter nå.

Ingen vet hva de skal gjøre med Pushwagner. Ingen vet hvordan den avmagrede kroppen har klart å knuse ruta.

Legg igjen en kommentar

Puddeltørke

– Først kommer en prolog ikke sant, en liten film før filmen, før rulletekstene
– Ja
– Ja, og det skal være en overklassevilla litt utenfor byen på vestkanten. Det er stille og rolig om morgenen, vi ser flott utsikt bak eiendommen. Når det zoomes inn ser vi at det ligger mye rart slengt omkring, kanskje restene etter en hjemme-alene fest. Vi ser også et svømmebaseng. Hele tiden tung dyster og stilig synthmusikk mens kamera sveiper langsomt rundt og nærmere og nærmere
– Ja….
– Så ser vi at det ligger en person i bassenget, en kvinne, med ansiktet ned. Og det er blod rundt henne, og det som etter hvert viser seg å være hennes innvoller også rundt henne.
– Og det er dronningen?
– Det er dronningen. Det er Sonja
– Det er Sonja, vår Sonja?
– Selvfølgelig. Var det ikke det som var poenget da?
– Jo
– Og når vi er kommet nær nok, kuttes bildet plutselig og det kommer en title-sequence som virkelig er tøff, ikke sant? Først en P, og så en U osv. Det vil ta lang tid å stave hele navnet med masse bulder og brak, kanskje heavy trash-metal eller noe i den dur.
– Men vil folk skjønne at det er politisk?
– Alt er politisk
– Jada, men vil folk skjønne at grunnen til at Sonja ligger sløya og dupper…at det er en politisk handling?
– Nå er det ikke det som er poenget med prologen da. Prologen skal bare være en smakebit som kort slår an tonen eller tema for hele filmen, ikke sant? Hvordan disse fem ungdommene møtte hverandre på Blindern, forskjellig bakgrunn, forskjellige liv, men én ting felles.
– Nettopp. De er fed up av postmodernistisk slapphet og vil bevise av politisk handling er mulig. Og det er det
– «Ja, hva var det jeg sa”. Har du fortalt Hege om dette? Plottet altså? Hva synes hun?
– Joda, jeg har fortalt…
– Jeg skulle tippe hun ikke var overbegeistret.
– He-he, nei. Men hun tror at det er din idé, at jeg er den som tar det ned liksom.
– Er det sånn det er? Jaja, la henne tro det. Gjør ikke meg noe. Problemet, selve storyen er jo å sannsynliggjøre historiene til disse fem folka, bakgrunnen deres, og at de møtes og at de risikerer alt for å gjøre en meningsløs, men ekstremt viktig for dem, handling.
– Nettopp. Er det noe problem?
– Ja, det er ikke alle som er som deg vet du Ole; maks én av dem kan være som deg, skjønner du?
– Fillern.
– Men det skal nok gå. Jeg sitter mer og lurer på hvordan vi skal få folk til i begynnelsen av filmen å skjønne at det er Sonja som ligger der med rompa opp og innvollene i fri flyt.
– Skjønner ikke alle det da?
– Nei, hvordan skulle de skjønne det?

Legg igjen en kommentar