SPRÅKHANDLING

Begrep lansert av den engelske filosofen Austin på 1950-tallet. Austin skilte mellom tre ulike typer språkhandling. Den lokusjonære språkhandling innebærer bare at man uttaler en meningsfull setning. Hvis en ytring er fremsatt og en tilhører har forstått den, har vi derimot å gjøre med en illokusjonær språkhandling. Og hvis setningen forårsaker en spesiell virkning på tilhøreren (han blir begeistret, redd eller lignende) er det tale om en perlokusjonær språkhandling. De tre typene danner et hierarki: En perlokusjonær handling må være både illokusjonær og lokusjonær, og en illokusjonær språkhandling må være lokusjonær.

Begrepet om språkhandling har utvilsomt muliggjort en generell oppvurdering av samtale og debatt. Diskusjon kan ikke lenger avfeies som ørkesløst prat oppstått på bakgrunn av arbeidsskyhet, manglende besluttsomhet eller ditto ”bakkekontakt”. Det å ytre seg er tvertimot en handling på lik linje med det å gjøre dette eller hint.

Advertisements

, ,

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: