NY-JUSS

Betegnelse brukt om de kontroversielle rettsvitenskaplige teoriene til den italienske juristen Giorgio Leontini (1927-1988). Sent på 60-tallet fremstod Leontini som en ganske useriøs rabulist, da han gjorde seg til talsmann for det han kalte en ”partikulær rettsforståelse”. Ut fra denne forståelsen var det meningsløst å hevde at grupper på millioner av mennesker skulle kunne underlegges det samme regelverk, bare fordi de snakket samme språk og benyttet samme flagg. ”Hvert individ må selv formulere sine lover i overensstemmelse med personlig overbevisning”, proklamerte Leontini. Da denne romantisk-relativistiske rettsforståelsen viste seg vanskelig å karikere, og dermed uskadeliggjøre, hadde akademiet bare en måte å redde sitt seriøse image på: Leontini ble relegert fra universitetet i Milano, der han arbeidet. De formelle årsak var at han hadde alvorlige psykiske problemer. han dro forbitret tilbake til sin hjemby, Catania, og fikk en universitetsstilling på det relativt lavt estimerte universitetet der. I 10-15 år hørte man lite fra Leontini, men i løpet av 70-tallet arbeidet han flittig i det stille. Og i 1984 utkom boken On the decay of the quality of homicide. Leontini problematiserte der vestenes rettsforståelse med hensyn til drap. Først avfeide han betegnelsen ”overlagt” drap og erstattet det med ”aktsomt”. Deretter spurte han: Hvorfor er det strengere straffer for aktsomt drap enn for uaktsomt drap? Hvordan kan en kultur som verdsetter det rasjonelle og planlagte og forsøker å rense ut det ureflekterte og impulsive fra all menneskelig samhandling, forsvare at det umotiverte, tilfeldige drap er institusjonalisert som mindre klanderverdig enn det som er resultat av innfløkte beregninger og vurderinger? I boken hevder Leontini at det aktsomme drap ofte er en gest overfor samfunnet, mens det vilkårlig rammende, det uaktsomme drap, som oftest skaper langt mer sårhet og problemer. Mens det aktsomme drap er begrunnet og skaper mulighet for oppkomst av nye sosiale rom, fører det aktsomme drap bare til å undergrave troen på demokratiet og moralen. Leontinis tilsynelatende kyniske analyse er med andre ord tuftet på en dyp filantropisk overbevisning og på demokratisk-liberale grunnverdier. Som prikken over i-en i sin argumentasjon stilte Leontini spørsmålet: ”hvordan ville du selv foretrekke å bli drept? Tilfeldig kjørt ned på landeveien, eller i det perfekte attentat?” Mens Leontinis første utspil ble avfeiet som gal manns verk, ble boken fra 1984 konsekvent tiet ihjel av hele den akademiske verden. Leontini skjøt seg på sitt kontor høsten 1988.

Reklamer

, , ,

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: