AMERIKANSK DEMOKRATI

I USA har selve nasjonens eksistens og muligheter alltid blitt sett på som uttrykk for GUDs vilje. Det konstitusjonelle demokratiet i guds eget land ble umiddelbart totempelen for ideen om at alle borgere, unntatt de som bodde der når nybyggerne kom, må tenke likt om de grunnleggende verdier. Alexis de Tocqueville skriver i sin berømte avhandling Om denokratiet i Amerika (1835): ”Stor litteratur kan ikke finnes uten åndsfrihet, og åndsfrihet finnes ikke i Amerika. Inkvisisjonen klarte aldri å hindre at det i Spania sirkulerte bøker som gikk imot flertallets religion. Majoriteten klarer det bedre i USA (…)”. Kardinaldydene som amerikanerne (økonomiske flyktninger fra de mest tilbakestående områder i Europa) mente, og stort sett mener, er verdt å forsvare for enhver pris, er at du (1) har rett til å eie ditt eget skytevåpen, (2) har ansvaret for egen lykke, og (3) at du må betale sykehusregningen selv hvis du blir skutt. Idag er det så liten uenighet om disse verdiene at det ved presidentvalgene, hvor ”valget” står mellom to identiske partier, og omlag halvparten av de stemmeberettigede deltar, bare oppstår kontroverser som kandidatenes utseende, militære rulleblad og elskerinnestatus.

 I oldtidens elitære greske samfunn var demokratiet ikke særlig belemret med likhetstanken, men i den amerikanske utgaven ble dette til et tyrannisk ordnende prinsipp. Likhet betyr i denne sammenheng at alle er like glade i penger, og at man bokstavelig talt går over lik for å skaffe seg dem. På gateplanet gir dette seg utslag i at det er konsensus om at man kan skyte folk hvis man ikke har penger, på det nasjonale plan betyr det at man dreper statsledere som våger å antyde at samfunnsgodene teoretisk kan fordeles.

Det amerikanske adferdsmønsteret ble dannet i tiden da landet ble kolonialisert. På den lange veien over prærien utviklet det seg rekordraskt en nasjonal underbevissthet. Den mentale struktur domineres således av arketyper og cerebrale reflekser som denne: Når man går eller rir rett forover (mot vest) tror man instinktivt at man har bare fiender (indianere) foran seg, og venner (andre nybyggere) bak seg. I dagens hypermoderne amerikanske samfunn gir dette seg uheldige utslag. man er nødt til å vri og vende på hodet med jevne mellomrom, så ofte at hjernen ikke klarer å bearbeide impulsene fra de arketypiske dybder til en rasjonell helhet. Forviringen som oppstår i denne sammenheng er årsaken til at amerikanere ofte mistenkes for å være istand til å bli skyldig IQ-poeng ved en eventuell intelligenstest. Men amerikanere har funnet et mottrekk for dette og opprettet en sentral intelligens, der medlemmene aldri snur på hodet og dermed aldri blir forvirret. CIA er i dette perspektiv naturlig nok nasjonens stolthet og eksportartikkel.

Mange nasjoner har vært uenig i amerikanernes definisjon av demokrati, som i sin essens er slik: De land som nekter å være et marked for multinasjonale amerikanskeide bedrifter er onde og udemokratiske. I motsetning til de fleste tenkere som demokratiet bygger sine ideer på, vurderer Amerika ideen om internasjonal eiendomsrett høyere enn nasjonal folkesuverenitet. I sin prangende vulgaritet utgjør den amerikanske form for demokrati, som altså utelukkende er bygget på griskhet, CIA og reklame, en systematisk jakt etter overlevende indianere.

Reklamer

, , ,

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: