ROUSSEAU, JEAN-JACQUES

(1712-1778) Fransk filosof og forfatter. Hans viktigste verker er Om ulikheten mellom menneskene – dens opprinnelse og grunnlag (1754) og Samfunnspakten (1762). Disse skriftene har gjort Rousseau ufravikelig innen politisk teori og filosofisk antropologi.

I Om ulikheten slår Rousseau fast at det onde skyldes forskjeller mellom menneskene. Noen arbeider for lite og spiser for mye, andre arbeider for mye og spiser for lite. Mennesket er et fordervet dyr – men slik var det ikke i naturtilstanden. Da var mennesket fritt, ubundet av noe eller noen og den sterkestes rett var derfor maktesløs. Naturmennesket måtte være oppfinnsomt, bruke sine sanser og krefter for å overleve, og var derfor ikke sløvet av bekvemmeligheter som samfunnsmennesket er det. Det var imidlertid umulig for mennesket å forbli i naturtilstanden. I motsetning til dyrene har mennesket fri vilje og kan dermed fravike naturens orden. Mennesket vil oppdage forskjellen på mennesker og dyr, og dette vil igjen utvikle seg til oppdagelsen av forskjeller mennesker imellom; man begynner å betrakte seg selv og andre som enkeltindivider, og på denne måten fødes hovmodet.

I naturtilstanden har mennesket en naturlig dyd før det har noen bevissthet om begrepet ’dyd’. Denne dyden består i selvopprettholdelsesdrift, i tillegg til en motvilje mot å se andre lide (se ALTRUISME). I samfunnstilstanden må denne naturlige dyden erstattes av moralitet, og det krever andre egenskaper, et annet menneske.

I den grad mennesket forutser at det arbeide for å klare seg i fremtiden, har dette likevel ingen hensikt hvis man ikke har en sikkerhet for at man kan høste fruktene av slitet. Derfor var det praktisk om det gikk an å eie noe, for eksempel et jordstykke. Noen er ikke sterke nok, eller slue nok, til å skaffe seg sin egen del, andre vil komme for sent – da all den beste jorden er tatt. På denne måten skapes en ulikhet som de mektige er interessert i å opprettholde. Disse vil derfor se det i sin interesse å skape motsetninger folk imellom slik at det vil være enklere å vinne aksept for lover som skal sikre den enkelte mot overgrep. På denne måten får de mektige fastholdt ulikheten. Den svake får nye lenker og den rike ny makt.

Rousseau mener likevel det er mulig å opprette et rettferdig samfunn, hvor folket velger sine ledere fritt. Men faren for degenerering til despoti er alltid stor; da vil igjen alle være like mye verdt, fordi ingen er noe. Herrenes lidenskaper vil være de eneste normer og moraliteten forsvinner. Men fordi det er lovene som er statens vesen, ikke dens håndhevere, er folket i sin fulle rett til å styrte en despot.

Mennesket tilvennes raskt bekvemmeligheter. Disse tas raskt som selvfølgeligheter (”behov”), og man blir ulykkelig hvis man mister dem. Naturmennesket kunne ikke miste noe som det ikke hadde og slik sett var det mere lykkelig. Samfunnsmennesket er sløvet av bekvemmeligheter og ufritt fordi det er engasjert i aktiviteter som det trengs mer enn én til å fullføre.

Rousseau realiserer opplysningstidens ønske om å komme bak alle fordommer, tilbake til det egentlige. Hans skrifter hadde sosialpolitisk brodd fordi stat og samfunn ikke ble tatt som naturgitte, og han ble derfor en viktig inspirasjon for Revolusjonens talsmenn.

Men man kan spørre: Hvordan kunne Rousseau som selv er et kulturprodukt, resonnere seg tilbake til naturmennesket? Hva sikret han mot å gjøre de feil andre hadde gjort? Rousseau henviste til ”tilbakestående” mennesker på et kulturtrinn ikke like bedervet som vårt eget. Hans formodende stil er mye basert på visjoner og ekstatiske innlevelser i menneskets opprinnelige natur. Han ønsket nettopp å bruke andre evner enn dem som har fordervet menneskene. Som historiker eller systematiker er Rousseau derfor ubrukelig, men det var han nok klar over selv.

Tenkeren Rousseau er vanskelig å plassere og vanskelig å komme utenom.

Advertisements
  1. #1 by Hilde on 15. november 2011 - 22:57

    Mener å huske du fortalte meg en gang at Rousseau fikk fem (?) barn som ble plassert bort. Prøvde han ut teoriene sine i praksis på noen måte?

    • #2 by kjetilkorslund on 16. november 2011 - 00:58

      Nei, det tror jeg simpelthen han ikke hadde tid til.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: