Arkiver for november, 2011

SPRÅKHANDLING

Begrep lansert av den engelske filosofen Austin på 1950-tallet. Austin skilte mellom tre ulike typer språkhandling. Den lokusjonære språkhandling innebærer bare at man uttaler en meningsfull setning. Hvis en ytring er fremsatt og en tilhører har forstått den, har vi derimot å gjøre med en illokusjonær språkhandling. Og hvis setningen forårsaker en spesiell virkning på tilhøreren (han blir begeistret, redd eller lignende) er det tale om en perlokusjonær språkhandling. De tre typene danner et hierarki: En perlokusjonær handling må være både illokusjonær og lokusjonær, og en illokusjonær språkhandling må være lokusjonær.

Begrepet om språkhandling har utvilsomt muliggjort en generell oppvurdering av samtale og debatt. Diskusjon kan ikke lenger avfeies som ørkesløst prat oppstått på bakgrunn av arbeidsskyhet, manglende besluttsomhet eller ditto ”bakkekontakt”. Det å ytre seg er tvertimot en handling på lik linje med det å gjøre dette eller hint.

, ,

Legg igjen en kommentar

Beskrivelse av «Pocket-Encyklopædien» (1991-94)

Resyme beregnet på forlag i villrede

1 kommentar

KJÆLEDYR

Selv om hund og katt er de vanligste kjæledyr i vår del av verden, kan i prinsippet alle levende organismer – skorpioner, cobraslanger, pungdjevler, nebbdyr, lopper – fungere som kjæledyr. Felles for dem alle er at de skjønner svært lite – om noe – av hva som foregår rundt seg. Dette faktum står i sterk kontrast til den evne til forståelse som generelt tillegges dem av deres eiere. På grunn av denne uoverensstemmelsen er kjæledyrene derfor viktige bestanddeler i et svært vanlig rom for galskap som nettopp ikke betraktes som galskap. Man kan stille seg opp i parken og snakke om de dypeste ting til den lille bissevoven, men hadde man gjort det samme til lyktestolpen (som bissevoven nylig fuktet), ville man bli tatt hånd om på flekken.

Legg igjen en kommentar

DATAMASKIN

Maskin som er laget for å samle, katalogisere, systematisere og manipulere informasjoner på en måte som antas å være mer effektiv eller hensiktsmessig enn vi mennesker kan klare ved hjernens hjelp alene.

Datamaskiner er ikke nødvendigvis elektroniske. De første datamaskinene var mekaniske – store valser var koblet sammen, lange pinner gikk gjennom bunker med mort og mangfoldige tannhjul grep inn i hverandre. Charles Babbages regnemaskin og Speedex-systemet er fine eksponenter for før-elektronisk datamaskinteknologi.

I arbeidslivet har datamaskinene skapt rike muligheter for å unngå å utføre arbeidet man egentlig skulle ha gjort. På mange arbeidsplasser kan man fortsatt få fred ved å vise til at man installerer et nytt program, fletter filer eller tar en utskrift. Eksempelvis kan anklager om manglende produktivitet dermed avvises med at forsinkelsene vil bli borte på et øyeblikk bare man får konvertert modemet til å kommunisere med grensesnittet i databasen.

På reisebyråer, trygdekontoret, biblioteker etc fungerte skrankepersonalets mildt oppgitte: ”Det går på data, skjønner du” lenge som unnskyldning for dårlig service.

Datamaskinens viktigste bidrag til menneskeheten er antagelig at de har gjort det mulig å utføre den samme arbeidsmengde med enda mindre arbeidsinnsats, samtidig med at det virker som om det blir gjort mer. Hvis ikke det er fremskritt, hva skulle da være det?

Legg igjen en kommentar

SOREL, GEORGES-EUGÈNE

Vi vet ikke helt hvorfor vi skriver om Sorel.
Vi synes han er en ordentlig tullebukk.

Legg igjen en kommentar

TUXEDOMOON

Amerikansk rockgruppe dannet i San Francisco årene 1977-78. Initiativtagerne Blaine L. reininger og Steven Brown møttes på ymse konserter og happenings på San Francisco Art Institute, på den tiden del av et miljø sentrert rundt klubber som Mabuhay Gardens, the Deaf Club, et miljø som i følge B. Teininger på den tiden ynglet genialitet, og som på sitt vis ga følelsen av en ”Belle Epoque” slik kafébordene på Montmartre må ha gjort det i Gaugins og Toulouse-Lautrecs dager.

Denne litt svermeriske forestillingen om den svundne, solide europeiske kultur er betegnende for Tuxedomoons produksjon på slutten av karrieren på godt og vondt.

Kritiske tunger har hevdet at de på sine seneste utgivelser fremsto som en litt uinspirert gjeng amerikanere som, på fåfengt søken etter inspirasjon har bosatt seg i Europa (Brüssel), for derved å komme sine ”eksotiske” inspirasjonskilder nærmere. Hvorvidt de har lykkes i å fremstå som mer åndfulle med dette europeiske alibi (les: kulturelle tyngde) kan diskuteres.

Et uomtvistelig faktum er det at deres Desire fra 1981 vel er et dokument av deres mest verdifulle uttrykk; der alle resursene underbygger hverandre: deres eksperimentelle vilje, musikalske skolering og bevissthet i disponering av dramatiske effekter. Dette kombinert med de drivende momenter i rock’n’roll, fremhever albumets og bandets særegne posisjon. Med elementer tilsynelatende fremmede for hverandre i intens, uforenlig strid om lytterens oppmerksomhet tvinger de et snevert øre til å forholde seg i et større og, i beste fall, mer aktivt perspektiv. Med midler satt opp mot hverandre som eksempelvis: kaos – monotoni, en sart cello mot en repetitiv, dyster vokal, i sin tur backet av et nitid varierende tungt komp, blant mye annet, satte de standard for hva begrepet ”alternativ underholdning” kan innebære.

 

Et viktig album for kuriositetsinteresserte, eller for en tverrsnittlig presentasjon av deres aktiviteter: dobbelalbumet Pinheads on the Move, som inneholder kjente og svært ukjente, gamle og nye opptak.

Legg igjen en kommentar

Alexander Nevskij-katedralen, Tallinn

2007

,

Legg igjen en kommentar