U-HJELP

Utslag av vår solidaritet og barmhjertighet, vår ansvarsfølelse, nestekjærlighet og dårlige samvittighet. Eller utslag av den etablerte nasjonens form for opplevelsesferie – som den urbane eventyrer leker med elementene på forhistoriske vilkår til skogs, fjells og vanns, prøver I-landet i sin overmodige middagshøyde å leke ”skape sivilisasjonen på ny”.

Men som i enhver lek løsrevet fra det virkelige liv, fusker man med teknologi og cruiser over de trivielle forholdene som ikke umiddelbart gir synlige og morsomme resultater. Vår hjemlige asylpolitikk kan tjene som eksempel med dens ensidige og skjematiske integreringsprosess. På samme vis som asylpolitikken produserer overkultiverte individer avhengige av støttepinner, har bistandsfruktene i U-landene vist seg å overgå de neglisjerte og underutviklede infrastrukturenes bæreevne. Velmente inngrep som forstyrrer normal utvikling med syvmilsstøvel-teknologi og puritansk arbeidsmoral uten nevneverdig kontakt eller samspill med lokal, kulturell og agrikulturell rytme, risikerer å virke som trenerende overgrep. U-hjelpens falleferdige monumenter fremtrer tydeligst i ettertid: fremmede kladaser frembrakt av håpet om å gjenskape historien, historisk-geografisk malplasserte moderne reminisenser fra en æra da man ennå drømte om å styre utviklingen.

I vesten ser man med økende kritisk oppmerksomhet på industrialiserings- og moderniserings-prosessens delaktighet i en utvikling som overfor menneskeheten arter seg som ustyrlig, fremmedgjort og fatalt kumulativ. Samtidig med vår verdensdels gryende bevissthet om dette, har den tredje verden vært tumleplass for de siste krampetrekninger fra illusjonen om teknisk-industrielle fremskritt som basis for fremtiden.

U-hjelpen har så langt vist seg å ha vært litt troskyldig, på måfå, eventuelt utslag av omvendt rasisme, som forutsetter at mottagerne er ubehjelpelige apekatter som sulter ihjel hvis nøttene slutter å falle ned fra trærne. I verste fall minner det om en mer/mindre bevisst kamuflert imperialisme, som foredrar kontroll via goodwill betinget av økonomisk avhengighet, slik at skillet Hersker-Undersått sementeres på et mer epokalt høvelig vis.

I et tenkt overhistorisk perspektiv kan man trolig prise seg lykkelig på urinnvånernes vegne over at denne prosessen aldri har fått fotfeste. Foruten misforholdene skapt av imperialistisk utbytting og økonomisk og sosial vanskjøtsel, er den tredje verdens samfunn de som vel står nærmest – det vil si: har fjernet seg minst fra – våre trakters pastorale svermeri for ”helhetlige, integrerte og harmoniske kultur- og samfunnsforhold. Om enn utviklet på basis av kulturens egne ressurser og sosiale forutsetninger.

Reklamer
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: