BECKETT, SAMUEL

(1906-1989) Irsk født dramatiker/forfatter. Til hans mest kjente skuespill hører Mens vi venter på Godot, Glade dager, Sluttspill og Krapps siste spole, samt enkelte rent litterære utgivelser i tiden før og ved siden av sin egen dramatikk.

Becketts teater er studier av oppløsning: ingen progresjon, i høyden stagnasjon. Det eneste som ligner utvikling er av regressiv, anti-utviklende art; språk, syns- og førlighetsevner, som allerede i utgangspunktet gis en amputert fremstilling, svinner ytterligere og/eller fullstendig hen.

Disse forhold er i sin tur med på å gi stykkene deres statiske preg.

Paradokset ”statisk drama” er betegnende for det irrasjonelle ubehag som preger en Beckett-oppsetning på sitt beste – en stillstand hvor det klassisk dramaturgiske ”resonnement”, dvs. konfliktutvikling, progresjon med tilhørende vendepunkt og derav følgende konfliktavvikling, er fraværende – blottet for håp og mening; ”absurd”.

(Se også ABSURDISME)

Reklamer
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: