SELVMORD

Enkelte mennesker kommer dithen at de ikke lengre greier å glede seg over dagliglivets trivialiteter.

De føler seg ikke lengre som en organisk del av menneskeheten. Ofte blir dette begynnelsen på en ensom søken etter mening med eksistens som sådan, og spesielt ens egen.

”Feilen” disse menneskene gjør, er å kreve for mye av livet. Når livet ikke svarer til forventningene, føler de seg frastjålet noe. De er dømt til å tape hvis de setter alt inn på å finne mening i en åpenbart meningsløs verden, eller rettere: en verden som bare er og som aldri kan ha hatt noen intensjon om å være meningsfylt, rettferdig eller urettferdig.

For mennesker som tar livet så alvorlig, hjelper det ikke med retoriske banaliteter som: ”løgnen er sannere enn sannheten i en løgnaktig verden”. Denslags tilfredsstiller kun profesjonelle løgnere.

De fleste standarder og verdier forsvinner som dugg for solen. Formål og idealer betyr like lite som sosiale bånd. Andre mennesker forblir ’andre mennesker’. Deres ’jeg’ og deres ’frihet’ forblir utilgjengelige. Resultat: Mistro og skepsis ikke bare til verden, men også til andre såkalte ”likesinnede”.

I et slikt perspektiv kan selvmordet fremstå som den kanskje eneste meningsfylte og virkelige handling. Det fjerner ikke bare problemet (mennesket-i-verden), men også bevisstheten om problemet. Døden blir en konsekvens av en for stor kjærlighet til livet. En siste tilfredsstillelse kan dessuten ligge i å selv velge tidspunkt for når man skal dø, og ikke overlate dette ”siste man har” til noe så nådeløst som naturen.

Den kristne kultur har bidratt til å sverte og fordømme selvmorderen. Nyere verdsliggjorte tider har åpnet for en forståelse av ham. Avvikende oppførsel tolereres i større grad idag, og tragedien er ikke lenger tynget ned av skam.

Lovgivning og legal status vedrørende selvmord har variert på forskjellige steder og til forkjellige tider. (I England var det straffbart å forsøke å ta sitt eget liv helt til 1961.) Dette har likevel ikke hatt noen påviselig innvirkning på selvmordstallene.

Krigstilstand derimot, har vist seg å redusere antall selvmord. I en krigssituasjon vendes naturlig all aggresjon mot fienden. Følelsen av fellesskap og umuligheten av sosial isolasjon bidrar til å holde folk trygt innenfor en ramme av rasjonell samhandling.

Det er et spørsmål om man skal regne de kronisk mislykkede selvmordere som genuine selvmordere. Mangel på sosial kontakt og forståelse, et ønske om å delta i spillet som har blitt meningsløst for den genuine selvmorder, kan utløse en rekke halvhjertede dvs. mislykkede selvmordsforsøk for oppmerksomhetens skyld. Kandidaten ”legger ikke sjela i det”, alt han ønsker er å oppleve samhørighet på en eller annen måte. Han vil heller gå i kne i offentligheten, enn å stå oppreist utenfor.

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: