EUGENIKK

Er synonymt med ordet rasehygiene, men etter siste verdenskrig er det første ordet foretrukket pga. færre betente assosiasjoner. Ordet har greske røtter og betyr noe i likhet med læren om gode gener. I praksis er likevel begrepet så godt som forbeholdt omtale av menneskelige gener.

De vanlige kornsorter, orkidéer, gullfisk, Norsk rødt fe, fjordinger etc, er alle produkter av planlagt avlsvirksomhet. Menneskenes mål har hele tiden vært å forme omgivelsene slik at deres livssituasjon kunne bli tryggere, vakrere, rikere på muligheter − kort sagt at det kunne bli bedre å leve. Noen kaller det ”tukling med naturen”. Når denne rasjonelle planleggingen overføres på menneskene selv, snakker vi om eugenikk. Plutselig melder dets seg problemer som var helt uaktuelle så lenge det gjaldt f.eks. hunder: Hva er gode egenskaper? Hvem skal bestemme utvalgskriteriene for avlsvirksomheten?

Det var Charles Darwins berømte fetter Francis Galton som ga disiplinen et navn og begynte å skissere mål og muligheter i eugenikken. Da Mendels arvelover ble gjenoppdaget i 1900 fikk faget et vitenskapelig grunnlag å hvile på. Tanken om arvens betydning for en organisme ble maksimert. Forbedringen av menneskeslekten var lenge et prosjekt på linje med boligbygging, opprusting av utdanningssystemet o.l. − mao. et ledd i sosialreformene. Det ble etterhvert skilt mellom negativ, positiv og forebyggende eugenikk. Den negative gikk ut på å hindre uønskede befolkningselementer i å formere seg. Den positive eugenikken skulle sørge for at gode deler av menneskeslekten skulle gis muligheter til å sende sitt arvestoff videre, og den forebyggende eugenikkens oppgave var å redusere eller eliminere mengden av skadelige stoffer som kunne påvirke menneskene negativt i deres omgang med dem. En realisering av tankene skulle resultere i et sunnere, bedre og mer levedyktig samfunn.

Etter 10-15 års genetisk forskning fant man imidlertid ut av forhåpningene var større enn fagvitenskapen kunne gi belegg for. En rekke mennesker mente dette var grunn god nok til å feie hele prosjektet av banen. Så sent som på 1930-tallet var det likevel bred enighet i de fleste europeiske land om at det var en stats oppgave å bedrive eugenikk i en eller annen form. Hitlers perverterte bruk av rasehygienen gjorde imidlertid at hele disiplinen kom i miskreditt, og etterkrigstiden har fra ende til annen vært preget av et enormt sprik mellom hva som har blitt sagt om eugenikk og hva som har blitt gjort. I Norge ble f.eks. steriliseringsloven av 1934 praktisert helt frem til 1977. Da ble det gjort visse reformer, men på 1970-tallet ble det fortsatt – på statlig initiativ – årlig sterilisert ca. 50 ”sinnsssyke, åndssvake eller svekkede personer” – uavhengig av deres samtykke.

Det eugenikken forsøker å gjøre er å gi etikken et tidsaspekt. Et kjernespørsmål er om det er moralsk riktig å la alle de menneskene vi – ved hjelp av medisinske vidundre – kan holde liv i, sende sitt arvestoff videre. Etikkens tidsdimensjon kommer lett på kollisjonskurs med romdimensjonen – hva som synes mest humant her og nå. (Skal et tvers igjennom genetisk sykelig individ få formere seg fordi det selv vil det der og da, eller skal det gripes inn pga. de mulige resultatene av handlingen: Degenerert avkom og enda verre barnebarn som det kanskje er uetisk å la komme til verden?) Romdimensjonen har en innarbeidet forrang.

Etter ca. 1975 – og takket være SOSIOBIOLOGIEN – har arvekomponentens rolle for menneskets muligheter og begrensninger igjen blitt mer aktuell. Om eugenisk tenkning vil profitere på dette kan bare tiden vise. Hvis så skulle skje, vil det være svært nyttig å være blant dem som er klar over at eugenikk ikke er ensbetydende med rasisme. Prosjektet bør heller ikke betraktes som ett av flere mulige svar på spørsmålet om hvordan menneskenes fysiske ubehag skal løses. Mens skolemedisinerne vil lindre og reparere, og genteknologene vil konstruere, er eugenikkens mål å forebygge elendigheten!

Reklamer
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: