MÄRTHA LOUISE

Norsk mediefenomen: prinsessemyten projisert på en ung vestkantpike, datter av offentlig underholdt foreldre med seremonielle funksjoner i den norske offentlighet.

Prinsesserollen var i monarkisk tid en del av kongeslektenes erobrede rettigheter − gevinsten av fedrenes mesterskap i organisert vold. Prinsesser etablerte politiske allianser gjennom ekteskap. Forøvrig skulle de være et vakkert og storslått skue − folkets andel av den kongelige herlighet. Idag er vakre uniformer den eneste rest av fedrenes mesterskap i de militære idreetter, og økonomiske goder har fortrengt ekteskapene som politisk gunstbevisning. Prinsessens rolle blir da utelukkende den siste: glitter og stas.

Märtha Louise er det siste norske prinsesse-forsøket. Men den høyvelbårnes eget bidrag til skuespillet er minimalt: fotografier i den kulørte dags- og ukepressen (på balkongen, på ski, med hatt) og et og annet ”jeg erklærer for åpnet”. Størrelsen på bilder og overskrifter tyder på desperate forsøk på å fremkalle hos leseren de henrykte gisp en ekte glitter-og-stas-prinsesse helst skal betraktes med. Men hvordan kan man bygge en semi-guddommelig aura rundt en pike som har sittet i russebilen til hvemsomhelsts datter?

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: