TALEFEIL

Tanefein er først og fremst underholdende. Særlig når de tar bolig i kjendiser. Og tolkningene av abnormitetene er like mangfoldige som selve universet av dem. Jeg tenker da ikke i første rekke på de faktiske dekodingsproblemene. Langt mer interessant er de sosiologiske implikasjonene.

Lesping og sammenblanding av kj- og skj- lydene er det vanlig å kvitte seg med i løpet av 1. klasse. Skolelogopedene lærer dem, som ikke klarer det av seg selv, til å bruke musklene og utfolde mulighetene i snakketøyet. Ved å få strammet opp diksjonen og bli vant til å øke kaloriforbruket et hakk, når man former lyder, lærere de fleste seg å beherske alle de fonetiske finessene i det norske språk.

Klarer man det ikke, burde man kanskje være kvalifisert til en form for B-stempling. Det finnes imidlertid et unntak. Hvis man er snobb, hvis man utfører talefeilene med tilstrekkelig suffisanse, kan to-vokal-språk med innlagt lesping, kleising og ”skagge-ægg” underlig nok fungere som en sosiologisk distinksjon − i kleiserens favør. En oppfordring til kinobesøk kan da eksempelvis lyde slik: ”Skæl ve ge pe skjenæ?” Hierarkioppkomstens veier er uransakelige.

Reklamer
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: