Arkiver for oktober, 2011

RASISME

Dette begrepet er idag utsatt for KONNOTASJONsdiaré, i motsetning til tidligere mer nøktern bruk som begrenset seg til følgende utlegning: Oppfatningen om at arvebiologiske kvalitetsforskjeller raser imellom fordrer forskjellsbehandling. – Således var man ikke rasist hvis man bare mente at det var vesentlige forskjeller på rasene, men at dette ikke burde gi noen konkret differensiering; eller hvis man bare ville forskjellsbehandle uten noe raseteoretisk fundament.

Ovennevnte distinksjoner gjør idag ingen forskjell. ”Rasist” er blitt et skjellsord på samme måte som ”fascist” ble det på 70-tallet (pga. kommunistenes svært kreative bruk av ’fascisme’). Typisk er det at de som oftest bruker begrepene ”rasist” og ”rasisme”, er dem som har minst innsikt i begrepene. Ingen er heller interessert i å vite at rasisme har like store historiske som moralske forutsetninger, og at alle var rasister for 150 år siden, men at det knapt fantes noen i Sør-Afrika på 1980-tallet.

Å kalle noen ”rasist” idag, er ment å ha samme funksjon som danderingen av krittkors på 1300-tallet. Hvis TAGGINGEN lykkes, er ”rasisten” diskriminert fra det gode selskap. Han kan senere si hva som helst; det eneste han eventuelt vil oppnå, er å grave sin egen grav dypere.

Det finnes et utall debatt-teknikker som har til hensikt å gjøre debatt umulig. Rasime er tabu, og der er en ellevill konkurranse i å få mest mulig av ens private antipatier dyttet inn i begrepet, lest opp og vedtatt blant dem man vedkjenner seg.

Men snart vil alt ha blitt kalt rasistisk. Da kan vi i hegelsk forstand vinke begrepet farvel, og ta fatt i et nytt, friskt tabuord – ”intellektuell”, kanskje?

Legg igjen en kommentar

Kongens galskap

Morgenbladet 7. juli 1995

Legg igjen en kommentar

Swamp Terrorists

Morgenbladet 20. mai 1994

Legg igjen en kommentar

STONE, OLIVER

Det siste Jim Morrison fikk seg forelagt før han døde eller dro til en annen planet, var et filmmanus basert på rocktekstene sine. Den unge mannen bak dette konseptet var Oliver Stone. Han er amerikansk filmregissør. Blant hans filmer er Platoon, The Doors, JFK, Natural Born Killers og Nixon. Filmene til Stone handler om 60-tallet eller har en tematikk som var populær på 60-tallet. Han presenterer sine ungdomsinntrykk som pregnant, hardtslående, kjempeviktig og spektakulær historie. En konsekvens av dette, er at Stone ikke har respekt for unge jyplinger: ”Tarantino vet ikke noe om vold. Jeg vet hva vold er. Jeg var i Vietnam.”

Oliver Stone er idag iferd med å fullføre en nærmere fire lang timer film om Gerald Fords ungdom og begynnende interesse for det politiske liv. (Eddie Constantine i hovedrollen.)

Legg igjen en kommentar

U-HJELP

Utslag av vår solidaritet og barmhjertighet, vår ansvarsfølelse, nestekjærlighet og dårlige samvittighet. Eller utslag av den etablerte nasjonens form for opplevelsesferie – som den urbane eventyrer leker med elementene på forhistoriske vilkår til skogs, fjells og vanns, prøver I-landet i sin overmodige middagshøyde å leke ”skape sivilisasjonen på ny”.

Men som i enhver lek løsrevet fra det virkelige liv, fusker man med teknologi og cruiser over de trivielle forholdene som ikke umiddelbart gir synlige og morsomme resultater. Vår hjemlige asylpolitikk kan tjene som eksempel med dens ensidige og skjematiske integreringsprosess. På samme vis som asylpolitikken produserer overkultiverte individer avhengige av støttepinner, har bistandsfruktene i U-landene vist seg å overgå de neglisjerte og underutviklede infrastrukturenes bæreevne. Velmente inngrep som forstyrrer normal utvikling med syvmilsstøvel-teknologi og puritansk arbeidsmoral uten nevneverdig kontakt eller samspill med lokal, kulturell og agrikulturell rytme, risikerer å virke som trenerende overgrep. U-hjelpens falleferdige monumenter fremtrer tydeligst i ettertid: fremmede kladaser frembrakt av håpet om å gjenskape historien, historisk-geografisk malplasserte moderne reminisenser fra en æra da man ennå drømte om å styre utviklingen.

I vesten ser man med økende kritisk oppmerksomhet på industrialiserings- og moderniserings-prosessens delaktighet i en utvikling som overfor menneskeheten arter seg som ustyrlig, fremmedgjort og fatalt kumulativ. Samtidig med vår verdensdels gryende bevissthet om dette, har den tredje verden vært tumleplass for de siste krampetrekninger fra illusjonen om teknisk-industrielle fremskritt som basis for fremtiden.

U-hjelpen har så langt vist seg å ha vært litt troskyldig, på måfå, eventuelt utslag av omvendt rasisme, som forutsetter at mottagerne er ubehjelpelige apekatter som sulter ihjel hvis nøttene slutter å falle ned fra trærne. I verste fall minner det om en mer/mindre bevisst kamuflert imperialisme, som foredrar kontroll via goodwill betinget av økonomisk avhengighet, slik at skillet Hersker-Undersått sementeres på et mer epokalt høvelig vis.

I et tenkt overhistorisk perspektiv kan man trolig prise seg lykkelig på urinnvånernes vegne over at denne prosessen aldri har fått fotfeste. Foruten misforholdene skapt av imperialistisk utbytting og økonomisk og sosial vanskjøtsel, er den tredje verdens samfunn de som vel står nærmest – det vil si: har fjernet seg minst fra – våre trakters pastorale svermeri for ”helhetlige, integrerte og harmoniske kultur- og samfunnsforhold. Om enn utviklet på basis av kulturens egne ressurser og sosiale forutsetninger.

Legg igjen en kommentar

VANDØD

Betegnelsen på en tilstand hos et menneske som hverken er dødt eller levende, men noe udefinerbart midt imellom. En VAMPYR er en vandød. Det er imidlertid noe tvilsomt om man kan bruke betegnelsen ”menneske” om en vandød. Det er jo her snakk om en slags post-human tilstand. Det er gjenstand for debatt blant biologer hvorvidt vandød er en tilstand ved, eller rettere – etter mennesket, eller en helt egen art skapninger nært beslektet med mennesker. Ifølge en mellomposisjon, som idag er rådende, er det nettopp ambivalensen som kjennetegner vandød som kategori.

Sett fra et teologisk synspunkt hører vandøde med til det som er under myndighetsområdet til Den Onde, eller Satan. Vandød kan betraktes som en av Gud utformet straff som rammer personer som har gått utover grensene til det menneskelige.

Det er usikkert hvorvidt dyr også kan komme i denne tilstand eller om det altså finnes vandøde dyr. Innenfor dagens forskningsmiljøer regnes det ikke for usannsynlig, men man har imidlertid hittil ikke kunnet dokumentere tilfeller av vandødhet blant dyr. Her er det to skoler – den ”europeiske”, som utelukker eller anser dette for å være tilnærmet usannsynlig, og den ”amerikanske”, som under henvisning til ”ALLE DYR ER AMERIKANERE”-TEOREMET, fastholder at dette er absolutt mulig og tilnærmet sannsynlig.

Legg igjen en kommentar

DANNELSE

Resultat av en sosial prosess hvor et sivilisert menneske lærer å uttrykke sine tanker, følelser og (særlig fysiske) behov gjennom tildels konvensjonelle talemåter som for uinnvidde (dvs. udannede) tildekker hva saken gjelder, og som blant de innvidde (dvs. dannede) gjør det mulig å bruke lengre tid på å formidle de reneste banaliteter idet man ironisk vedlikeholder muligheten for at man egentlig mener noe helt annet, og implisitt fremhever at man er i besittelse av hele det dydsregister uttrykket dannelse konnoterer.

Legg igjen en kommentar