Puddeltørke

– Først kommer en prolog ikke sant, en liten film før filmen, før rulletekstene
– Ja
– Ja, og det skal være en overklassevilla litt utenfor byen på vestkanten. Det er stille og rolig om morgenen, vi ser flott utsikt bak eiendommen. Når det zoomes inn ser vi at det ligger mye rart slengt omkring, kanskje restene etter en hjemme-alene fest. Vi ser også et svømmebaseng. Hele tiden tung dyster og stilig synthmusikk mens kamera sveiper langsomt rundt og nærmere og nærmere
– Ja….
– Så ser vi at det ligger en person i bassenget, en kvinne, med ansiktet ned. Og det er blod rundt henne, og det som etter hvert viser seg å være hennes innvoller også rundt henne.
– Og det er dronningen?
– Det er dronningen. Det er Sonja
– Det er Sonja, vår Sonja?
– Selvfølgelig. Var det ikke det som var poenget da?
– Jo
– Og når vi er kommet nær nok, kuttes bildet plutselig og det kommer en title-sequence som virkelig er tøff, ikke sant? Først en P, og så en U osv. Det vil ta lang tid å stave hele navnet med masse bulder og brak, kanskje heavy trash-metal eller noe i den dur.
– Men vil folk skjønne at det er politisk?
– Alt er politisk
– Jada, men vil folk skjønne at grunnen til at Sonja ligger sløya og dupper…at det er en politisk handling?
– Nå er det ikke det som er poenget med prologen da. Prologen skal bare være en smakebit som kort slår an tonen eller tema for hele filmen, ikke sant? Hvordan disse fem ungdommene møtte hverandre på Blindern, forskjellig bakgrunn, forskjellige liv, men én ting felles.
– Nettopp. De er fed up av postmodernistisk slapphet og vil bevise av politisk handling er mulig. Og det er det
– «Ja, hva var det jeg sa”. Har du fortalt Hege om dette? Plottet altså? Hva synes hun?
– Joda, jeg har fortalt…
– Jeg skulle tippe hun ikke var overbegeistret.
– He-he, nei. Men hun tror at det er din idé, at jeg er den som tar det ned liksom.
– Er det sånn det er? Jaja, la henne tro det. Gjør ikke meg noe. Problemet, selve storyen er jo å sannsynliggjøre historiene til disse fem folka, bakgrunnen deres, og at de møtes og at de risikerer alt for å gjøre en meningsløs, men ekstremt viktig for dem, handling.
– Nettopp. Er det noe problem?
– Ja, det er ikke alle som er som deg vet du Ole; maks én av dem kan være som deg, skjønner du?
– Fillern.
– Men det skal nok gå. Jeg sitter mer og lurer på hvordan vi skal få folk til i begynnelsen av filmen å skjønne at det er Sonja som ligger der med rompa opp og innvollene i fri flyt.
– Skjønner ikke alle det da?
– Nei, hvordan skulle de skjønne det?

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: