Arkiver for september, 2011

REALIST

Akademiker som kun opererer med to realitetsnivåer − sant / usant, + / −, 0 / 1, = / ≠ etc. Realisten har fått sitt navn, fordi han i det store og det hele bare er opptatt av det han oppfatter som virkelig.  Mens andre akademikere skiller mellom kulturlig og NATURLIG virkelighet, mellom ulike former for kulturlig virkelighet, så som psykologisk, strukturalistisk, litterær, historisk etc, mellom ulike former for historisk-kulturlig virkelighet, så som mytologisk og konsensualistisk etc etc, koker realisten fortsatt suppe på sin ensomme distinksjon.

Det finnes en rekke ekle utslag av det å operere med bare ett realitetsnivå. Eksempelvis har de fleste realister en oppfatning om at logikk er like naturlig og uomgjengelig som gravitasjon. Dette gir endel besynderlige utslag − som for eksempel behovet for å presentere et logisk resonnement som bakenforliggende for alle sine handlinger og meninger. Denne barokke holdningen kommer spesielt godt til syne når den ”realistiske” virkelighetsoppfatningen kobles til en totalitær forståelsesmodell som er populær blant realister: FUNKSJONALISMEN.

Det er synd på realistene − for eksempel biologene. Mange av dem snakker uavlatelig om menneskets vesenslikhet med andre pattedyr. Og humanistene er vanligvis raske til å avfeie dette. Men kanskje har realistene rett − på egne vegne. Kanskje er eksempelvis en gjennomsnittlig sosiobiolog så avstumpet at det ikke gir mening å hevde at det finnes noen vesentlig forskjell mellom ham og en sjimpanse.

Legg igjen en kommentar

BUSE, ARNE BARNE

Vår hovedperson viser selve Vandringen som en vei mot erkjennelse og avklaring.

 

Se: HUSET

Legg igjen en kommentar

BLANDINGSPRODUKTER

Blandingsprodukter finnes blant alle typer ting og fenomener – mat, klær, musikk etc. Når dette er sagt, har man samtidig forutsatt at det finnes rene produkter, hvilket selvfølgelig kan betviles. En undersøkelse av hvem som foretrekker blandinger og hvem som foretrekker det rene, kan muligens gi opphav til en vel så adekvat sosiologi som utgangspunkt i kjønn, inntekt, utdannelsesnivå etc. For er det ikke en ganske klart avgrenset gruppe mennesker som spiser pølser, kjører stasjonsvogn, spiller ”Classics by James Last”, bruker ergonomiske sko, leser sosialrealistiske romaner og anbringer sovesofa i bilen. Og er det ikke en like klart avgrenset gruppe som foretrekker å se hva de spiser, som har sportsbil − eller ihvertfall ikke combi-coupé − i garasjen, som lytter til originalfremført musikk, som skiller mellom spasersko og joggesko og holder seg med både Chesterfield og tilstrekkelig bred seng?

Legg igjen en kommentar

KRETSCHMER, ERNST

(1888-1965) Tysk psykolog og medisiner. Med Kretschmer har vi siste seriøse av 2500 års forsøk på å finne en lovmessig sammenheng mellom legemlige og mentale trekk hos mennesker i boken Körperbau und Charakter (=Kroppsbygningen og karakteren) fra 1921 hevdet han, med stort statistisk materiale som belegg, at det fantes sammenhenger mellom kroppsform og sjelelige tilstander. Hvordan sammenhengen etableres kunne han imidlertid ikke svare på.

Det er vanskelig å se hvilken praktisk nytte Kretschmers forskning skulle ha; en manisk depressiv bør vel behandles som en slik uavhengig av om han har den typisk korrelerende kroppsform eller ikke. Kretschmers arbeid må snarere ha vært en utpreget scientistisk inspirert nomo-fetisjisme: Jo flere universelle lover som etableres, desto bedre.

Legg igjen en kommentar

Æ bærre ælske bråk

Fra FilmMagasinet #4 (desember 1994)

Legg igjen en kommentar

Spesialisten

Publisert i FilmMagasinet nr. 4 (Desember 1994)

Legg igjen en kommentar

Karlsøya. Mellom geiter, rock og Muhammed.

Fra FilmMagasinet

Legg igjen en kommentar