Kill Bill (år 30)

Mel Gibson:
The Passion of the Christ
127 minutter
2004

I 2004 utføres drap, mishandling og tortur så forferdelig at vi ikke orker å forholde oss til det. I år 30 ble Jesus torturert og drept. Dette kan man lese om i de fire evangeliene i Det Nye Testamente. Mel Gibsons film omhandler de siste tolv timene i Jesu liv. Manuskriptet er basert på de nevnte evangelier. Evangeliene ble skrevet ned mellom år 60 og år 100. Det betyr at de ble skrevet ned 30-70 år etter korsfestelsen. Utover dette har historikere forsket på denne hendelsen.
Ingen tidligere Jesus-filmatisering har vært mer teksttro enn denne. Ingen tidligere Jesus-filmatisering har vært mer historisk korrekt enn denne. Det som gjør filmen så kontroversiell, bortsett fra det vanlige sytet om vold, er at den er utilslørt katolikk-propaganda, og den er fortalt i en gjennomført gotisk stil. Mange tror at gotikk og realisme er to helt forskjellige genrer. Det er feil. De er så nær hverandre som overhodet mulig: Frankenstein, Stormfulle høyder og Jane Eyre kan alle uten problemer kalles enten gotiske eller realistiske romaner. Gotiske effekter og gammeldagse ekle symboler (vanskapte barn, varulver osv.) er ikke noe argument mot sannhetsgehalten i Gibsons film. De miraklene og synene som tilsynelatende skjærer med filmens realisme, er en troverdig fremstilling av den forestillingsverden jøder, jøde-kristne og andre levde i rundt år 30.
Den katolske kirke har integrert kroppslighet, sex og vold i sin praksis på en måte som avviker sterkt fra protestantisk lære og forskjellige utgaver av protestantiske kirker (som vår egen Statskirke). Fetisjisme, stash, relikvier osv. (som fint lar seg forene med folkelig overtro) har alltid vært en sentral del av katolsk praksis. Derfor burde det ikke overraske at katolikken Mel Gibson fokuserer på Jesu sexpotensiale og nitide skildringer av hvordan han mishandles. Det som trekker ned i filmen, er flashback til tidligere episoder i Jesu liv, som ikke tilfører noe, og som dessuten bidrar til å svekke det Aristoteles kaller ”tidens enhet”. Videre mister plotet noe av sitt spenningsmoment ikke bare fordi vi vet hvordan det går, men fordi vi kjenner alle replikker i det øyeblikk en aktør åpner munnen. Derfor blir filmen til en viss grad å sammenligne med et ikonmaleri.
Hva man skal med Ringenes Herre, Matrix og Kill Bill etter dette, vet ikke jeg.
Gå og se!

Advertisements
  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: