Tomheten på innsiden

Stine Gonsholt: ”Under broer”

Torgeir Husevaag: ”Inflasjoner og ekspirasjoner”

Akershus kunstsenter 17. oktober – 15. november

Ggonsholt

STINE GONSHOLT: Rue Beaubourg, "Marie". C-print med broderi.

Stine Gonsholt viser fem fotografier av steder i Paris hvor uteliggere overnatter. På fotografiene er det (delvis) brodert rundt konturene av overnattingsutstyret som er benyttet av uteliggerne. Hun har også tre datastyrte animasjoner som prosjiseres på veggen. Ved hjelp av det samme broderimønsteret som fremkommer på fotografiene, tegnes det opp midlertidige mønstre, noen av disse viser også konturer av uteliggernes overnattingssteder.

!cid_7DC

STINE GONSHOLT: Rue l`Hôtel de Ville animasjon 5 min. loop med lyd.

Uteliggere er ikke nomader. De bare ferdes omkring i byrommet hvor de vet at de alltid kan finne et ly for natten. Byer har alltid hatt uteliggere. Og vil alltid ha dem. Noen foretrekker friheten fremfor å takke ja til organisert hjelp til å finne husly. Det er neppe verre å være uteligger idag enn for f.eks. 150 år siden. Dengang var fremtoning og adferd knyttet til verdi på en måte det ikke er idag. Uteliggeren er klar over at han er uteligger og ønsker å fortsette være uteligger. Samfunnet gjør ikke noe med dette, annet enn på makronivå (i beste fall) å tilby uteliggerne alternativ innkvartering, og på mikronivå å jage uteliggerne eller fjerne sporene etter dem i den grad de er til sjenanse. Jeg kan ikke se at Gonsholts meditasjon over dette tilførere noen innsikter som ikke allerede ligger opp i dagen. Det innerste rommet i utstillingen er mørkt og tomt – det mangler bare en uteligger. Kanskje det burde ha vært én der. Men nå er det nå engang slik at vi fremdeles lever i den forestilling av kunst må vises eller foregå på innsiden av bygninger som kalles gallerier eller museer. Så denne utstillingen duger nok ikke som midlertidig innkvartering.

2 Pyramide detalj

TORGEIR HUSEVAAG: ”Pyramide”. Tusjtegning (detalj).

Torgeir Husevaag har spilt poker. Nærmere bestemt satellitt-turneringer i et forsøk på å vinne en pakke (reise, opphold og deltakeravgift) til en liveturnering i Portugal. Ved 31 mislykkede forsøk på å vinne en slik pakke har han brukt 1000 dollar. Forløpet av disse turneringene har Husevaag brukt som utgangspunkt for å lage en type diagrammer som ligner bobler eller celler og som er brettet ut på noen store tusjtegninger. I samme rom finne en kasse med en livbøye, laget i bobleplast. I neste rom finnes en tavle med diverse negative begreper; sirlig oppført i et uforståelig system. Begrepene er negative fordi de er de motsatte av forskjellige bedrifters kjerneverdier. I siste rom finnes noen transportkasser og noe bobleplast. På den kassen er en del av bobleplastrullen blåst opp til en større boble.

Utgangspunktet for Husevaag er en begrepsdrodling rundt ordet ”boble”. Den som er på ”bobla” i en pokerturnering er den som kommer på beste, ikke premierte plass (like bittert som 4. plass i et OL). Bobla kalles noen ganger ”bubble boy”. Det gir utgangspunkt for ”bubble buoy”. Tilsvarende opplever man i finansverden av og til bobler – kanskje fordi bedrifter selger inflaterte (overdrevent positive) verdier. Jeg forstår ikke at disse assosiasjonene fører noe sted hen. Husevaag synes å antyde at det finnes symbolske og abstrakte handlinger i samfunnet som vi tillegger verdi. Men siden disse ikke representerer virkelige verdier, skaper de et tomrom, et invertert rom av negative verdier. Som man ikke kan reddes fra med mer av det samme – derav livbøyen i bobleplast.

5 The Big Bubble

TORGEIR HUSEVAAG: ”The Big Bubble”.

Jeg tror de 1000 dollarene brukt på pokerturneringer var en dårlig investering. Husevaag kunne ha brukt en hvilken som helst sekvens med innslag av tilfeldighet som utgangspunkt på tusjtegningene sine. Men han vil altså koble nettpoker og begrepet ”bubble boy” til noe større – der ute i samfunnet. At Husevaag tapte alle de 31 kvalifiseringsturneringene sier egenlig ikke noe om at verdier forsvinner i ingenting – det sier bare at Husevaag er en dårlig pokerspiller.

På vei inn til utstillingens siste rom (med transportkassene og bobleplasten) hørte jeg noen infernalsk metalliske bankelyder som tiltrakk min interesse. Men det viste seg å være arbeider på utsiden av Akershus kunstsenter som reparerte fasaden. Boblekunsten var trygg og taus på innsiden. Best slik.

Reklamer

, , , ,

  1. Legg igjen en kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: